Fra hun kom til Kirkenes og begynte å jobbe som anestesilege ved sykehuset har vadsøværingen Hilde Wara engasjert seg for sykehuset og lokalsamfunnet. Som journalist i SVA dekket jeg saker om sykehuset her i perioden 2019 – 2021. Da møtte Hilde Wara mange sentrale opposisjonspolitikere, som lovte bedring, og ferdigstilling av det nye sykehuset som var åpnet. Bedringen skulle skje etter valget i 2021. I dag er disse politikerne i regjering, slik de håpet før valget. Og krisen ved sykehus landet gjennom er på nyhetene hver dag. Hva gjøres for å komme ut av den, spør mange seg? Her er et innlegg Hilde Wara også har lagt ut på facebook. Hennes innlegg i Nordnorsk Debatt kan du lese her.
Avskaff foretaksmodellen!
Æ e tom i bådet hodet og sjel. Finn ikke ordan så godt – men man må jo bare prøve å få pressa inn nån setninga før dem tar totalkontroll på historiefortellinga.
Æ e redd både på vegne av region og land. Vi har sedd d komme for lenge sia. Hele landet forteller de samme historian. Og det mangler ikke på land som har gjort de samme feilan før oss. Lærer vi nån gang nåkka? Konsekvensan av d som skjer i sykehusan nu kommer til å bli brutal. Vi har varsla i alle kanala over mange år. Ingen har hørt på oss. Foretaksmodellan har ødelagt sykehusan. Og nu e d faen mæ for enkelt å si at «wæ, wæ – d finnes ikke folk». Kem i svartesatan e alle de vikaran vi betale milliarda for hvis d ikke finnes folk? Tusenvis av sykepleiera har rømt til andre jobba, langt vekk fra helsesektoren. Turnoveren blant sykepleieran i sykehusan e helt ekstrem. Sykepleieran forteller at d i hovedsak handler om for stor belastning. Likevel e d feks kun 1/4 del av landets seniorsykepleiera som e gjort kjent me at det finnes rom for avlastanes seniortiltak. Ikke kom å fortell mæ at dem har prøvd. Vi som går på gulvet vet at d knapt e løfta en finger for å få folk til å bli, og d e gjengs for hele landet. Hele sykepleieravdelinga har slutta uten at dem har fådd spørsmål om koffor, eller om d e nå som kan gjøres for å få dem til å bli.
Sykepleiera kan koste 3-4 gang så mye som en fast ansatt og avkastninga e elendig. Konsekvensan for arbeidsmiljøan e betydelig. Likevel så gjør vi ingenting for å trekke til oss – og beholde sykepleieran våres i d her landet. Ja, æ mener selvfølgelig ikke at d e vikaran sin feil. Dem e bare et symptom på en offentlig sektor som ikke funker. Men det bør jo fortelle oss nåkka når de faste folkan rømmer. Nu finns d snart flere direktøra enn d finns fag i sykehusan. Æ spyr hver gang æ leser ordet «helsetopp». Det vi treng e stedlig ledelse, med reell beslutningsmyndighet. Ledera som vet korsen vi har det, som bryr sæ om oss og familian våres, som tilrettelegger. Sykehusan e blidd et upersonlig sted, der ingen føler sæ verdt nånting. Skjønner dåkker ikke at sykehusan e til for menneskan som e i dem? Finns ikke peng, finns ikke folk. Men peng til konsulenta, d har vi. Og vikara, d kan man tydeligvis alltid oppdrive både folk og peng til. D e som om peng til faste ansatte og peng til vikara ikke e de samme pengan. D e ubegripelig.
Og når offentlige sykehus triller utfor stupet, da står det private klar til å fange opp både pasienta og personell. Av privatisering følger sentralisering. Just saying. D e langt det her landet; det meste e nord. Vi treng bare å se til nabolandan våres for å forstå ka som vente nordområdan våres og helsetjenestan der.
Avskaff foretaksmodellen!
Hilde Wara