Så sent som 19. februar krysset en elg foran meg, en knapp mil sør for Bjørnevatn. Trenden som har vært de senere år ser ut til å fortsette: Flere og flere elg blir værende langt nord i terrenget utover den hardeste vinteren.

Så sent som for tyve år siden var det uvanlig å se spor av elg i Nedre Pasvik i det hele tatt etter nyttår. Da var elgstammen samlet i furuskogsområdene sør i dalen, i Øvre Pasvik. Men dette endret seg litt og litt. Etter nyttår i år har vi på våre skiturer ut fra Langvasseid, som nesten er enda lengre «ned» enn Nedre Pasvik, registrert mer en ti elg på tur fra Bjørnevatn-Kirkenes-Elvenes mot sør. Flere av de har vært ku med kalv.

Og fortsatt er det dyr som har gitt seg igjen langt nord i terrenget. I går registrerte vi et ungdyr som slett ikke var i dårlig hold eller hadde det travelt med å forflytte seg. Hvorfor den var så «sent ute» her nord i terrenget, i forhold til tidligere år vites ikke. Kanskje har mildere klima noe med saken å gjøre. Kanskje den gode veksten i skogen gir større tilgang på mat. Kan hende vil elgen også spare krefter og gå kortest mulig mellom hvert matfat?