Da Finnmarkseiendommen (FeFo) inviterte til åpent møte i Kirkenes den 11. mai møtte vel 80 opp for å bli informert. Noen benyttet også sjansen til å si sin mening om FeFo og ting de var fornøyd eller misfornøyd med.

De fremmøtte fikk en grundig innføring i hva Finnmarkseiendommen er, og hva administrasjonen har å gjøre. Møtet varte i vel tre timer, og mer enn to av disse gikk til foredrag fra de forskjellige seksjonsledere. Etterpå ble det åpnet for spørsmål og kommentarer. Møtet ble ikke avsluttet før alle som ville hadde fått ordet.

Forvalter 14 prosent av Norge, men hvor lenge?

FeFos direktør Jan Olli, var den som først orienterte fra FeFos side.

– Vi forvalter et område som er større enn både Danmark og Sveits, faktisk utgjør Finnmarkseiendommen 14 % av Norges areal, sa Olli.

– Først og fremst er vi en grunneier, slo direktør Olli fast. – På denne grunnen er det over 60.000 fiskevann, et 70-talls lakseelver og 40.000 kvadratkilometer jaktterreng.

Spørsmålet om hvordan dette vil bli i fremtiden ble tidlig tatt opp. Befolkningen i Karasjok kommune har, gjennom Finnmarkskommisjonens rapport om rettighetene til utmarka der, fått eiendomsrett til land og vann i kommunen. FeFos styre godtok ikke dette, og saken gikk så til Utmarksdomstolen (for Finnmark). Domstolen slo nylig fast at det kommisjonen hadde kommet fram til var rett. Blir dette en gyldig dom må FeFo gi fra seg grunnen i Karasjok. Men FeFos styre har vedtatt å anke saken inn for Høyesterett. Der står saken nå. Tre ting kan nå skje. Høyesterett kan avvise saken, og dommen blir stående. Tar Høyesterett saken opp til behandling kan FeFo vinne fram med sin anke og forbli eier av grunnen i Karasjok. Høyesterett kan komme til en annen kjennelse, og den trenger ikke være enig med hverken Finnmarkskommisjonen eller Utmarksdomstolen.

På møtet i Kirkenes fikk direktør Olli og styreleder Kurt Wikan i alle fall støtte for FeFos håndtering av saken. Folk i Sør-Varanger ville beholde Finnmarkseiendommen som en enhet slik det er i dag

– Blir grunnen i Karasjok privatisert er det ikke tvil om at rettigheter der blir solgt til de som betaler best, ble det sagt fra salen. – Det holder ikke at man i Karasjok i dag hevder at alt skal forbli som før, det er pengene som rår.

Tjener mest penger på bortfesting av grunn

For å drifte FeFo har Olli en administrasjon på 40 personer, som ufører de daglige oppgaver innenfor de forskjellige arbeidsområder. Den største seksjonen er eiendomsseksjonen med sine 18 ansatte.

– Totalt har vi utstedt rundt 12.000 festekontrakter, hvorav 6007 til hytter og 3692 til boliger sa eiendomssjef Bjørn-Rikart Pedersen.

FeFos politikk er at hyttetomter ikke kan innløses, men forblir festetomter til evig tid. Dette for at FeFo skal være sikret inntekter. Boligtomter kan innløses etter å ha vært festet i 30 år.

– Vår omsetning var i 2021 på 72 millioner kroner, omtrent halvparten av dette kom fra festeavgifter. Vi hadde da et overskudd på nesten tre millioner, og vi må tjene alle pengene selv. Vi får ikke tilskudd eller støtte fra noen, forklarte direktør Jan Olli.

Sør-Varangers kommunedirektør spurte på slutten av møtet om FeFo har noen planer om å endre politikken når det gjelder kommunal tilrettelegging for boliger utenfor sentrum. Hennes frustrasjon er at kommunen må foreta arbeidet med reguleringsplan og tilrettelegging for boligbygging, men ikke får kjøpe grunnen av FeFo. Dermed har kommunen utgiftene, mens FeFo får inntektene av å feste bort boligtomten til den som skal bygge seg hus.

Til det svarte Jan Olli at denne politikken ikke vil bli endret.