De som er glade i å plukke bær vil snart få sjansen til å gjøre nettopp det. Men som så ofte før varierer forholdene sterkt fra sted til sted. Lengst sør i Pasvikdalen er i alle fall multebæra begynt å bli moden, mens blåbæra nok må stå noe lengre før den smaker godt.

For mange finnmarkinger står høstingskulturen like sterkt nå som den gjorde dengang sanking, jakt og fangst var en livsnødvendighet. Selv om de fleste matvarer i dag handles på butikken hører det med å gå på jakt, fiske eller å plukke bær. Så huskes da også de gode rype-årene eller de dårlige bær-årene godt, og er samtaleemne i lange tider. Og med bær mener de fleste multebær. Blåbær og tyttebær rager ikke like høyt når året skal oppsummeres, og man går til fryseboksen for å finne frem gode saker til jul.

Selvom årets sommer så langt har vært av de bedre, betyr ikke det at myrene nå står fulle av multekart. Vi har befart myrer i Nedre Pasvik hvor det knapt sees et kart der man ellers har plukket litervis med bær. Av andre har vi og hørt at multebæra, nei den er tørket bort.

Likevel ser det ikke helsvart ut. Lengst sør i Pasvik har vi både sett og smakt årets multebær. De første er nå modne, selvom de er få. Men med den temperaturen vi har skjer modningen fort, så det er kun snakk om dager før det går an å dra på multebærtur. To ting vet de som har plukket bær i Pasvik: Den smaker best rett etter at den er modnet, og den står ikke mange dager før den blir blass og kvaliteten går ned. Derfor er det mange bærplukkere som sverger til bæra langs fjorden eller i Nord-Varanger.

For de som bryr seg mer om blåbær enn om multebær ser det lovende ut. Det blir blåbær i år og, i alle fall enkelte steder. Stor og fin står den allerede på sine steder. Men fortsatt er den litt sur så man trenger ikke finne fram bærspannet før nærmere månedsskiftet.