Svartaksla ligger rett over fjorden sørøst for Kirkenes. Herfra strekker Svartakslavannet seg fem kilometer sørover, mot Pikevann og Storskog på grensen til Russland. I dag er det noen få som bor langs veien ved vannet. Men går man langs den nær ufremkommelige «baksiden» av Svartakslavannet finner man ulike kulturminner som viser at her har folk oppholdt seg i tidligere tider.

Grunnen til at jeg tok denne turen var et lotteri. Elgjaktlaget ble trukket ut som et av de siste i Finnmark som fikk tildelt jaktfelt i 2023, og feltet vi fikk heter Stordalen. Det er en bekkedal som munner ut i Svartakslavannet omtrent to kilometer fra sørenden. Der kan det gjerne være elg, noe som måtte undersøkes. Ferden startet fra Svartaksla i nordenden av vannet. Sakte gikk den sørover i fuktig vær, og i et kronglete terreng.

Steinborger og varder på Røverfjellet

I nordenden stuper fjellveggene loddrett ned i Svartakslavannet. På vestsiden er veien til Jakobsnes sprengt inn i henget. På østsiden har man ikke annet valg enn å gå opp på Røverfjellet, over det bratte henget, om man vil passere. På nordsiden av Røverfjellet ligger Røversteinene, som er kjent fra sagnet om røverhærene som møttes her. Jeg startet oppover i østlig retning, mot der jeg mente røversteinene var, og svingte etter en stund rett sør for å komme opp på henget. Temmelig bratt var stigningen, men da jeg kom opp på kanten så jeg steinborger som jeg først trodde var forsvarsstillinger laget under siste krig. Ved nærmere undersøkelser fant jeg ut at de liknet veldig på Røversteinene, om enn ikke så store. Menneskeskapt var de helt sikkert, men bygget når og for hvilket formål? Umulig for en lekmann å vite.

Like sør for disse steinborgene lå tre merkelige varder på en rekke, med omtrent femti meters mellomrom. Vardene var flate, en halv meter høy og en meter i diameter. Men midt i den flate toppen var satt opp flate stein på høykant, som retningsvisere eller grensemerker.

Kartet viste ingen eiendomsgrenser her oppe over henget, og hvorfor skulle noens eiendom gått hit? Har vardene vært satt der som veimerker, for å sikre at man ikke gikk utfor henget om man var på tur langs Svartakslavannet?

Boplass ved Røverbekken?

Etter å ha passert det stupbratte henget gikk jeg ned mot Svartakslavannet igjen, like før jeg kom til Røverbekken som kommer ned dalen sør for Røverfjellet. Røverbekken deler seg i to etpar hundre meter før den ender i Svartakslavannet. Mellom de to bekkearmene gikk jeg på en gammel mosegrodd firkantet steinmur.

Der måtte det engang ha ligget et hus eller kanskje et lite fjøs. Noen meter høyere opp i terrenget lå en steinmur til, noe mindre enn den første. Har det bodd folk der? I så fall må det være lenge siden, så mosegrodd som steinene er. Ikke er det antydning til vei eller sti i området heller.

Men kanskje har de merkelige vardene på Røverfjellet noe med denne boplassen å gjøre? Kanskje markerte vardene i sin tid en trygg vei til Svartaksla og den livgivende sjøen høst og vår, når man ikke kunne bruke vannet som ferdselsåre? Noen har kanskje kunnskap om dette?