Syvåringen og bjørnen

Som syvåring ble Finn med faren på en tur helt til innerste ende av Sandneslangvannet. Etter en rotur på 12 kilometer gikk de to et stykke før faren samlet ved og fyrte bål. Der måtte Finn sitte hele dagen mens faren gikk på jakt.

Finn Jeremiassen var født i 1917. Faren Johan Adolf var en ivrig friluftsmann som kom til Kirkenes i 1911 og begynte i jobb ved AS Sydvaranger. Snart bygde han en liten hytte i nordenden av Sandneslangvannet. Dit tok det et par timer å gå fra Langfjorden ved Sandnes,. Når man først var kommet til hytta lå båten klar utflukter på Sandneslangvannet. Til hytta dro Johan Adolf så ofte han kunne, og som syvåring fikk Finn være med på en jakttur.

Etter å ha sovet over i hytta skulle de to avgårde på jakt neste morgen. Det var ingen liten tur Johan Adolf hadde planlagt denne dagen. Han ville jakte i motsatt ende av Sandneslangvannet, innover mot finskegrensena og Rajapää. Etter en tidlig frokost la de i vei med båten. Det lange smale vannet ligger i et dalsøkk 100 meter over havet. Sandnesdalen strekker seg helt fra Langfjorden til Enaresjøen, med et vannskille like sør for finskegrensa. Det tok noen timer å ro de 12 kilometerne, men utpå formiddagen var de fremme. Været var fint og de gikk et stykke oppover dalsiden til de var inne i spredt furuskog. Her samlet Johan Adolf sammen en god del ved, og fyrte opp et lite bål. Så fikk Finn beskjed om å bli værende på stedet og holde liv i bålet til faren var tilbake.

Syvårige Finn satt hele dagen ved bålet i ødemarka.

– Der ble jeg sittende hele dagen, fortalte Finn 75 år senere. Litt nistemat hadde han, samt noe å drikke, men tiden ble lang. Innimellom la han ved på bålet, men ellers var det ikke så mye å ta seg til. Etter flere timer skjedde det plutselig noe. Helt uten en lyd kom en bjørn tassende i mot Finn på motsatt side av bålet. På noen meters hold ble den stående og se på ham. Med hjertet i halsen satt syvåringen der og stirret på bjørnen. Til slutt vendte bjørnen siden til og tasset videre. Finn kunne puste ut og legge mer ved i varmen.

Heldigvis var det nok brensel til å holde liv i bålet til faren omsider kom tilbake. Finn fortalte om sin skremmende opplevelse før de begynte å gå mot båten. Det var mørkt da de endelig var fremme ved hytta igjen. Minnet om bjørnen ved bålet i Sandnesdalen bar gutten med seg resten av livet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *