I dagens «Velstands-Norge» er store deler av veien oppover Pasvikdalen å sammenlikne med en dårlig testbane. For 70 år siden, da hele Finnmark skulle gjenreises etter krigen, så man seg imidlertid råd til å planlegge med to parallelle veier over en strekning på flere mil.

(Bildet over av Marta Bergersen er tatt midtvinters 1973/74 med et nokså enkelt kamera.)

Min avdøde fetter Dan Terry var født i 1934 og vokste opp på Langvasseid. Han fortalte på sine eldre dager at han i sin ungdom hadde vært med på stikking av den nye veien som skulle gå gjennom Nedre Pasvik. Traseen skulle legges fra Storfjellet til Langvasseid, og derfra langs Langfjordvannet til Strand og videre langs åsen nesten frem til Stenbakk. Dermed skulle de fem gårdene i Namdalen få vei, samtidig som dette ville medføre at strekningen fra Kirkenes til Stenbakk og Øvre Pasvik ville bli mye kortere.

Terry fortalte videre at arbeidet foregikk sommerstid i 1952. Han var med i et stikningslag ledet av en ingeniør. De startet fra Storfjell og satte merkestikker langs den planlagte traseen innunder fjellet på østsiden av eidet mellom Langfjorden og Langfjordvannet. Så fortsatte de langs vannet videre til Namdalen. Her gikk jordene helt ned til vannet, så veien ble stukket over innmarka.

Midt i bygda passerte de gården til Ole Bergersen. Der kjente finskfødte fru Marta igjen Terry og ropte til ham på finsk:
– Du må si til han ingeniøren at han må tjærebre stikkene. De som ble satt her for 25 år siden er allerede råtnet vekk.

Dermed fikk Terry vite at det ikke var første gang det ble stukket vei gjennom Namdalen. Det hjalp bare så lite for beboerne der at den ble stikket på ny. Veien ble aldri bygget. I følge historier jeg har hørt fikk folk tilbud om fraflytningsbidrag om de valgte å flytte fra bygda. Da den første småbrukeren godtok dette, var loddet kastet. Veiplanene ble skrinlagt, og er i dag lite kjent.

Men i sitt nyttårsintervju i avisa Finnmarken ved årsskiftet 1951/52 forteller ordfører Hilmar Isaksen at hele to veianlegg stod på tapetet for 1952. I tillegg til veien langs Langfjordvannet planla man også å bygge den fem kilometer lange veien mellom Rødsand og Furumo. Den første veien ble aldri bygget. Den andre stod ferdig vel ti år senere.

Når man ser på kartet skjønner man hvor stor besparelse den nye veien ville betydd i kilometer for de som kjører mellom Stenbakk og Kirkenes. Men med den utviklingen som har skjedd siden må man vel anta at den i dag ikke hadde vært i bedre stand enn den ene veien vi fortsatt har gjennom Pasvikdalen.