Pasvik Kraft hadde invitert til åpent møte på Svanhovd sist torsdag for å informere om situasjonen for ørretbestanden i Pasvikelva. Den er langt fra lys, men er det håp om forbedring før det er for sent?
Som eier og operatør av kraftverkene ved Skogfoss og Melkefoss er Pasvik Kraft ansvarlig for å følge opp konsesjonsvilkårene, som pålegger selskapet å sette ut 5000 ørret i Pasvikelva hvert år. Fiskene skal være av stedlig stamfisk og over 20 cm når de settes ut. Dette har vært et pålegg siden 1965, og skal kompensere for de negative innvirkninger kraftverkene har på ørretstammen. Nå sier Statsforvalteren at pålegget har negative konsekvenser, og bør opphøre snarest mulig.
En sterkt innavlet ørretbestand
Etter vel 50 år med utsetting av fisk viste forskning utført av NIBIO Svanhovd at ørreten i elva var sterkt innavlet, grunnet at det over tid var brukt altfor få stamfisk i produksjonen av yngel. De siste år har Pasvik Kraft vært pålagt av Statsforvalteren å benytte minimum 20 ørret av hvert kjønn som stamfisk. Det kunne Pasvik Krafts leder Monica Jerijærvi fortelle forsamlingen at var vanskelig å få tak i. Statsforvalteren, som og var representert på infomøtet, understreket at det nå er et mål å avvikle utsettingen av yngel, og heller satse på andre tiltak for å få til en positiv utvikling for Pasvik-ørreten.
Negativ utvikling
Det har vært utført forskning i Pasvikelva i en lang årrekke, faktisk er det skrevet flere doktorgradsavhandlinger om ørret og annen fisk her. Dette har ikke forbedret forholdene for ørreten, men forskningen har avdekket den negative utviklingen for den edle fisken. I tillegg til innavl, som medfører at fiskens egenskaper og sunnhet forringes, viser undersøkelser gjort av Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) i 2021 at det er urovekkende få yngel å finne i hele elva mellom Grensefoss og Boris Gleb. Dette kan ha flere årsaker. Det altoverskyggende som ble presentert på informasjonsmøtet var at det viktigste steget til forbedring er å få i gang en egenproduksjon av ørret med tilstrekkelig genetisk variasjon i vassdraget. Å fortsette med utsetting av 5000 yngel årlig vil heller gjøre den langsiktige utviklingen verre enn bedre.
Bedre gyteplasser og «fiskeleder» forbi kraftverkene
Sammen med NINA har også Norwegian Research Centre (NORCE) studert bunnforholdene i Pasvikelva. NORCE sa på møtet at det er mulig å forbedre gyteforholdene med fysiske tiltak i elva. I tillegg vil det å «åpne» elva fra Boris Gleb til Hestefoss gi ørreten muligheten til å vandre oppover og nedover vassdraget over en mye større strekning, slik at flere gener kan blandes naturlig. Dette kan skje ved at det lages kanaler ved siden av hovedløpet og kraftverkene, kanaler som leder fisken forbi de fysiske sperringene som har stått der i snart seksti år. Samtidig må det lages anordninger som sluser ørreten mot kanalene og ikke mot kraftverks-turbinene. Dette er gjort med hell andre steder. Prisanslag for disse tiltakene var i størrelsesorden 15 millioner kroner, selvsagt med rom for påslag. Fra Statsforvalterens side ble det etter spørsmål fra salen slått fast at stans av yngel-utsetting ikke skal skje før andre tiltak viser seg å virke.
Målet er å opprettholde ørretstammen som en høstbar ressurs
Målet med de skisserte tiltak er ikke bare å opprettholde ørretbestanden. Den skal for fremtiden og være så bra at den er mulig å høste av. For de som bor og ferdes i Pasvik er det et mål som støttes. Det vil for mange være helt utenkelig å ikke kunne fiske etter ørret i elva, siden det er en del av «det gode liv». De aller fleste har trodd at tilstanden ikke har vært så ille. Man har fått ørret av og til, selv om 80 % av disse viser seg å være satt ut av Pasvik Kraft. Det var derfor litt stille i salen da NINA og NIBIO Svanhovd leverte de harde fakta om tingenes tilstand.
Fra salen ble det under infomøtet stilt flere spørsmål, blant annet om ikke grensevaktens bruk av vannjetmotorer over ørretens få gjenværende gyteplasser er nødvendig. «Catch and release» ble og diskutert, og ikke minst underrapportering av det som er fisket. Mens grunneier FeFo kunne fortelle at siden fiskekort ble innført rapporteres det bare om et titalls fisk tatt opp hvert år, kunne NIBIO Svanhovd vise til at de får inn rundt 150 skjellprøver årlig. Spørsmål ble og stilt ved om det fisket noen få sportsfiskere utøver med stang har noen betydning for ørretbestanden over en elvestrekning som er ni mil lang.
De som har lest litt lokalhistorie er kjent med at de første «turister» i Pasvikdalen allerede i 1882 ble fortalt av de fastboende at fisket i elva hadde vært mye bedre før. Dette forholdet er definitivt reelt når det gjelder ørretfisket i dag. Med de tiltak som nå planlegges går både ørret og ørretfiskere sammen med Pasvik Kraft noen spennende år i møte.