I en tidligere artikkel skrev jeg om skimarsjen en tropp tilhørende Varanger bataljon gjennomførte fra Nyborgmoen til Neiden i januar 1940. Her følger en kortere artikkel om turen tilbake til utgangspunktet.
Bildet over viser soldater ved Nyborgmoen før krigen. Foto: Digitalt museum
Et par dager etter at troppen, under Arne Gabrielsens ledelse, var kommet til Neiden fjellstue startet tilbakemarsjen mot Nyborgmoen. Denne gang valgte Gabrielsen en annen rute. Troppen la nå veien over Neidenelva og fulgte Færdesmyra et stykke før de tok til fjells. Det hadde snødd litt siden de kom til Neiden, men målet var igjen å overnatte bare en gang på turen. Oppover og innover fjellet bar det. Kursen var satt mot sørenden av Førstevannene og videre mot Garsjøen.
Utpå kvelden kom de frem til Garsjøen og slo leir i bjørkeskog der. Etter at de hadde fått i seg mat kom Herman Losoa til Leif og sa at han skulle ta seg en skitur utover vannet for å se om det var noen nessbyværinger der og kokte brennevin, slik de av og til pleide. Hvis han ikke var kommet tilbake om morgenen måtte Leif bare pakke sekken hans i sleden så kom han selv etter på ski. Herman gikk og ble borte.
Ved oppstilling dagen etter ble det klart at Herman Losoa var vekk. Leif ga beskjed til Gabrielsen, som etter hvert fant ut at de skulle starte uten Herman. Utpå dagen kom Herman etter dem i sporet og kom inn i rekken igjen. Gabrielsen var i tet. Leif og korporal Olsen var blant de siste, slik de også hadde vært da de gikk mot Neiden. Da de nærmet seg Karlebotn begynte Leif å bli oppmerksom. I og med at de kom fra en østligere kant enn den de hadde gått i mot noen dager tidligere, måtte de vinkle nordover når de skulle ned mot Karlebotn. Selv om mange soldater gikk i sporet foran Leif, mente han at nå krysset de sitt gamle spor. Han stoppet opp og kjente etter med ski og staver og mente det var et hardere lag i snøen under løypa.
Korporal Olsen lurte på hva han holdt på med. Leif børstet snøen bort og der kom det noen dager gamle skisporet frem. Olsen hadde en lommelykt. Lyset var sterkt nok til at de kunne se de tre stripene etter Olsens ski i sporet. Da var det ikke lengre noen tvil. Olsen sendte da et par karer av gårde etter Gabrielsen og teten, som var på tur mot Vesterelvmyra. De nådde dem igjen og fikk snudd dem. Gabrielsen mente de kunne fått beskjed tidligere, men var nok fornøyd da alle var kommet velberget ned på riksveien igjen.
Fin historie som er vktig å få ned på papiret . Min far var samtidig på Nyborg men ble sendt etter veien med Frans Ravola .Har skrevet ned pappa sin historie og hva de to drev med .