Den 15. august ble boka til redaktøren av denne nettsida lansert på Grenselandsmuseet i Kirkenes. Siden da har salget gått jevnt, og en tredel av opplaget på 1000 bøker er allerede solgt til lesere over det ganske land.

Noen har allerede lest boka ferdig. En av de er Trond Hansen, historiker, historielærer og forfatter av boka «Oppdrag Kola». Han har gitt denne omtalen av boka på facebooksiden «Bilder og historier fra Sør-Varanger»:

Rolf Randa kaster nytt lys inn «i skyggen fra Litsafronten»

De som hevder at krigen i Finnmark er et glemt eller fortiet kapittel i norsk krigshistorie, bør ta seg en tur på biblioteket og telle det store antallet av titler som opp gjennom årene er skrevet om temaet. De vil bli forbauset over omfanget og den store mengden av kunnskap som er samla.

Mye finnes i form av minner fra folk som opplevde krigshandlingene, noe er beskrivelser av krigens forløp, partisanenes innsats, bomberegn over Kirkenes, Vardø og Vadsø, krigsfangenes skjebner, Litsafronten, tyskernes Festung Kirkenes, temaet synes nærmest utømmelig, selv etter å ha vandra gjennom tre generasjoner etter krigen. Nå har journalisten Rolf Randa gjort et viktig og imponerende arbeid for å samle minnene og sette dem inn i et større perspektiv.

I boka «I skyggen av Litsafronten» har han lyktes i å kaste nytt lys over noen sider av krigen som til nå har ligget i skyggen, og han har fått fram et mangfold av krigs-skjebner fra alle krigsårene, som tar oss nærmere menneskene som sto i dem. Så langt er dette kanskje det nærmeste vi kan komme en helhetlig beskrivelse av krigen i Sør-Varanger.

Mye av stoffet er henta fra Pasvikdalen og viser hvordan grenseboerne ble vikla inn i krigshandlingene gjennom historiske, politiske og familiære band til Petsamo. Et typisk eksempel er den legendariske partisanen og grensevandreren Pikku-Jussi som var under overvåking av både norsk, finsk og sovjetisk politi.

Pasvikdølene som kasta seg inn i motstandskampen måtte være årvåkne overfor norsk Stapo, tysk Sipo, finsk Valpo og ikke minst mulige tystere blant naboene som jakta på partisaner og hjelperne deres. Mange endte livene sine i ei grav i Pasvikskogene eller tukthus i Tyskland. Historia om flukten til Osvald Harjo gir et godt bilde av det.

Men Randa har også villet beskrive skjebnene til flere av partisanene og partisanhjelperne i Øst-Finnmark og Sør-Varanger. Dermed avtegner det seg et tydeligere bilde av en omfattende motstandsbevegelse i Sør-Varanger, dårlig organisert og med små ressurser, men likevel i stand til å skaffe sovjetisk etterretning viktig informasjon.

Boka til Randa er også viktig fordi den gir oss ny kunnskap om politiske brytninger som lå til grunn for personlige veivalg. Som Randa sier det; «i enkelte familier valgte noen å kjempe for Sovjetunionen, mens andre dro til Østfronten». Avsnittet om utviklinga av NS og NKP i Sør-Varanger blir derfor viktig for å forstå valgene. Her kunne kanskje Randa gravd litt dypere.

Det åpner for en interessant diskusjon, slik gode bøker skal gjøre.

En gammel historielærer anbefaler boka på det varmeste!