Da Væinø Rauhala var ung, for omtrent 100 år siden, var han dreng for reineier Wilhelm Persen fra Høybukt. Lite mat var det å finne på fjellet men Wilhelm lovte at denne dagen skulle det bli fisk til middag.

Væinø Rauhala var født i 1901 i en stor barneflokk på Strand. Stedet var den gang sentrum i Pasvikdalen, slik Svanvik er i dag. Rauhalaslekten hadde allerede vært på stedet i flere generasjoner, men store deler av den hadde gjennom årene utvandret til Amerika. Væinø og mange i søskenflokken ble i Pasvik, og flere av de drev med rein. I Væinøs ungdom var han i følge min far dreng for reineier Wilhelm Persen i Høybukt, som var førti år eldre enn Væinø. Muligens var det sønnen Per Wilhelmsen som var Væinøs kompanjong på fjellet da denne hendelsen fant sted, men det er av underordnet betydning. Familien fra Høybukt hadde sammen med slektninger sin egen reinflokk, som vandret på Vätsäri, fjellkjeden som strekker seg fra Høybuktmoen til Enaresjøen.

Utpå høstparten var Væinø med Wilhelm for å samle flokken på fjellet. De bodde da i en gamme som reineierne hadde ved Lavvuladdo, en knapp mil nord for fjelltoppen Rajapää på finskegrensa. Langt var det å gå til folk, og nistemat var det lite av. Om morgenen før de skulle dra ut sa Wilhelm at de denne dagen skulle ha fersk fisk til middag. Væinø undret seg over hvordan det skulle gå til. Ikke hadde de fisk og ikke hadde han sett noen fiskekaker.

Men Wilhelm fant frem en kasse, med rester av et ødelagt torskegarn. Så la de veien om to vann som hang sammen med et lite sund. Der vasset Wilhelm over, og så trakk de garnet over enden av det ene vannet før de gikk videre. Hele dagen vandret de i fjellet og samlet reinflokken. På hjemturen gikk de til vannet der torskegarnet stod. Stor var forbauselsen da Væinø så fangsten. Flere ørret var over to kilo fortalte han senere. Både middag og mat for neste dag var sikret.

Fortsatt er det langt å gå til Lavvuladdo og Stredevann, som nok var stedet der fiske med torskegarn foregikk. Men går man dit kan man få både ørret og røye av god kvalitet. Om de ikke er to kilo er de i alle fall store nok til å mette en mann. Og de har en delikat rødfarge i kjøttet.