Oksbåsneset er et litt merkelig navn på et sted, men det ligger på Skogerøya utenfor Kirkenes. Der var det i følge fortellinger mulig å sette igjen oksene man kjørte over isen med, før man seilte med båt videre over til Vardø eller Vadsø.

Historien om Oksbåsneset hørte jeg i min ungdom av Helmer Figenschou på Langvasseid. Han var en av handelsmann Hans P Figenschous mange barnebarn. Hans P var født i Lyngen i 1828, og var blitt enkemann før han var 30. Da tok han seg en tur til Sør-Varanger for å besøke sin søster, som var gift med lensmann Magnus Klerck og bodde på Elvenes. Her trivdes han godt, og bestyrte også lensmannsembetet en tid da Klerck var borte.

Etter 1860 etablerte Hans P Figenschou seg som handelsmann på Kirkenes. Varer til butikken måtte hentes i Vadsø, og nærmeste bank var å finne i Tromsø, der Norges Bank hadde en filial. Det var derfor ikke enkelt å styre med penger, heller ikke var det mye penger blant folk. Befolkningen i Sør-Varanger på den tid var i hovedsak samer som bodde langs fjordene, men den finske innvandringen var da i gang. Det er mulig at handel kunne foregå ved bytte av varer, at kundene betalte med fisk, ryper eller skinn fra vilt. Det finnes lite som beskriver dette.

Det Helmer Figenschou fortalte var at bestefaren i blant ble i beit for vekslepenger. Hadde noen greid å erverve seg en stor pengeseddel, og oppdaget at handelsmannen ikke kunne veksle, ble seddelen lånt videre til nestemann. På den måten minket varebeholdningen, uten Figenschou kunne gjøre annet enn å få kvittering for det folk skyldte. Da måtte det foretas turer over Varangerfjorden, for å få tak i både vekslepenger og varer, noe som kunne ordnes hos handelsmennene Esbensen i Vadsø eller Brodtkorb i Vardø. Helmer nevnte at det var til Vardø turene gikk, men det var jo 100 år etter at dette skjedde, så hva som er korrekt er vanskelig å si.

Vinterstid var det i 1860-årene svært kaldt. I 1867 berettes det at isen på Bøkfjorden gikk opp til St Hans. Det ble ikke så mye bedre utover mot år 1900, noe et bilde tatt av Ellisif Wessel viser. Med rein og pulk venter man på båten som skal legge til iskanten, mens sola henger over Reinøya.

Hans P Figenschou kunne derfor ikke seile fra Kirkenes når han skulle over fjorden. Han måtte kjøre det første stykket over isen, ikke bare til Tømmernes, men videre over fjorden til Skogerøya, til stedet som heter Oksbåsnes. Der ble oksene satt på bås, for i følge fortellingen kjørte handelsmannen med okser. De kunne kanskje stå i lengre tid på bås uten tilsyn, og ville være der når Figenschou returnerte. Telefon og telegraf fantes ikke, så det var ikke bare å bestille skyss innover fra Oksbåsnes. I folketellinger finnes ikke noe som indikerer at det har bodd folk på stedet.

Hans P Figenschou ble gift med en dame fra Vadsø ved navn Martha Sophie, og paret fikk etter 1866 syv barn. Figenschou-slekta, som opprinnelig kommer fra Tyskland, er derfor stor her i Sør-Varanger. Hans Petter døde i Kirkenes i 1915.