Etter at Arne Wikan ble dømt for å være nært russegrensa under fiske fratok politi og rettsvesen oss en del av gleden ved å bo og ferdes i Pasvikdalen. Nå er Pasvikdølene prisgitt ikke definerte regler, og grensesoldaters personlige oppfatninger av hva som er rett og galt. Samtidig noterte vi i dag at kommende sommers grensevakter selv blir opplært til å bryte de mest innlysende lover og regler.

Loven gjelder tydeligvis ikke for alle. Idag ble vi vitne til at de kommende grensesoldater, under ledelse av befal, kom kjørende rundt hjørnet på Coop Extra på Sandnes. Med snøskuter, og tydeligvis på villspor. Det er forsåvidt ikke ulovlig å være på villspor når man er ute på øvelse. Men når befalet bryter hele snøskuterkolonnen inn på en gang- og sykkelvei, og krysser riksveien i et merket fotgjengerfelt med motorkjøretøy ? For så å fortsatte kjøringen på gang- og sykkelveien på motsatt side av riksveien. Da er det tydeligvis ikke så nøye å følge gjeldende lover og regler.

Til sommeren kan Arne Wikan og andre møte de samme soldater på vakt ved Pasvikelva, med myndighet til å bortvise folk- » fordi de muligens kan komme til å gjøre et lovbrudd».

Tapte i tingretten

Etter rettssaken i Indre og Østre Finnmark Tingrett falt dommen tidligere denne uka. Arne Wikan ble under en fisketur med båt ved Harefossen sommeren 2022 oppsøkt av grensesoldater, som mente han fisket for nært grensa. Han og grensevakta var enige om at han ikke hadde brutt noen lov, og Wikan nektet derfor å oppgi personalia. Heller ikke godtok Wikan at grensesoldatene påla ham å fjerne seg fra Harefoss i 24 timer. Grensevakta tilkalte politiet, som etter noen timer kom til stedet og ga ham det samme pålegg. For å ha nektet å etterkomme pålegg fra grensevakta ble Arne Wikan i tingretten dømt til å betale en bot på 12 tusen kroner.

Du kan lese NRKs artikkel om rettssaken her:

Får konsekvenser for de som ferdes langs grensa

At noen kan bli dømt for å ha vært så nær grensa at grensevakta vurderer det til å være fare lovbrudd er helt nytt. Det medfører at det innføres nye regler for de som fisker og ferdes langs Pasvikvassdraget. Grensevakta kan med Tingretten i ryggen bortvise folk fra de fiskeplassene de har brukt gjennom hele den kalde krigen. En myndighet som vel ingen i Pasvik visste at grensesoldatene hadde. Det er heretter nok at én grensesoldat mener at den som fisker kan komme til å krysse russegrensa. At fiskeren både har livslang erfaring og kunnskap om området, i tillegg til GPS og kartplotter, spiller ingen rolle. Mener soldaten at fiskeren skal bortvises er det bare å pakke fiskesakene og dra. Vi skulle likt å se reaksjonen om en soldat eller politi utøvde samme myndighet mot båtfolk på Mjøsa eller i Oslofjorden. «Her er det fare for lovbrudd – du må kjøre til land».

I media tilkjennegir Arne Wikan både at han vil anke saken, og at han håper myndigheter og befolkning ikke eskalerer konfliktnivået mellom grensesoldater og de fastboende. Det er å håpe for alle som bor i området. Grensesoldatene er her kun kort tid. Innenfor vaktrommene og observasjonspostene finnes ikke noe minne fra forrige sesong.

Vil medføre flere konflikter ?

Minne finnes imidlertid blant Pasvikdølene. De husker tidligere hendelser der grensevakta har tatt feil, tidligere rettssaker som ikke har gått i politiets favør, og tidligere oppvaskmøter som de selv har arrangert.

For ikke å snakke om alt det nye som er kommet i tiden etter at den kalde krigen var over. Da Norge gikk inn i Schengen i 2001 var det lavspenning i forhold til Russland. Grensevakta fikk et annet oppdrag, og penger i massevis ble investert fordi Pasvikelva ble Schengen-yttergrense. Der skal det forhindres at andre lands borgere illegalt tar seg inn i landet. Overvåkingen av grenselinja ble skjerpet, teknifisert og motorisert.

Men overvåkningskameraene står helst der norske borgere ferdes når de er på tur, og de filmer norsk side av elva. I Grense-Jakobselv fortelles det at enkelte føler seg kamera-overvåket på hytta. Drar man på bærtur eller går på jakt i Pasvik ser man at det kommer opp både hjemmelagede og mer profesjonelt utførte skilt, som forteller at på denne hompen eller denne haugen har du ikke lov til å gå. Hjemmelen som står med små skrift på skiltene sier at ferdselen er i strid med rikets sikkerhet.

Samtidig kan en Wagnersoldat med russiske grensevakter i hælene komme over isen på elva og helt inn i huset til folk, uten at grensevakta eller noe teknisk utstyr oppdager det. På et sted som absolutt er nærmest russisk sivil bebyggelse. Til tross for at det er brukt hundrevis av millioner kroner på bygg og sensorer for å ivareta rikets- og Schengens sikkerhet. Kanskje bør forbuds-skiltene snues en annen vei og skrives på russisk?

Med ett ble riksmedia opptatt av Pasvikelva

NRKs journalist og forfatter Morten Jentoft skrev i sin bok Mennesker ved en grense i 1995 at «Mennesker i dette grenselandet har alltid måttet finne seg i å bli presset mellom mange interesser».

Det er snart gått 30 år siden Jentoft skrev dette. Presset mot sivilbefolkningen i området ser ut til å bare øke. For snart 100 år siden brukte staten store summer på å befolke grenseområdet med staute nordmenn for å hevde norsk suverenitet. Nå ser det ut til at statsmaktene ser seg tjent med at grenseområdet igjen avfolkes.