Vi reiser ikke så ofte at vi ikke minnes flyturene vi tar ut fra Kirkenes. Før hver tur er spørsmålet alltid om flyet er i rute, og om vi er nødt til å ta med mer enn håndbagasje. Det første har betydning for videre program etter landing på neste flyplass. Det andre har betydning for når man egentlig er hjemme igjen. I begge tilfelle har bagasjehandteringen på Høybuktmoen betydning.

Under en tur til Sør-Norge i slutten av februar i år fikk vi oppleve at det å reise med kollektivtransport i Norge kan være en utfordring. Selv uten stengte togtuneller og dårlig vær. Forsinkelser medfører stress, tap av opplevelser og bortkastede penger. For vår del startet og sluttet det hele med bagasjehandteringen på Høybuktmoen.

Formiddagsflyet vi skulle dra med denne mandagen var en halv time forsinket ut fra Oslo. Dermed ble avgangen fra Kirkenes ble like mye forsinket. Det gjorde ikke så mye for vår del. Vi hadde godt over en times margin på Gardermoen før toget til Østerdalen startet derfra. Men så ble vi sittende i SAS-flyet i Kirkenes etter at alle var kommet ombord. Alt var klart, unntatt bagasjen.

Der satt vi mens vi hørte det dunket i bagasjerommene under oss. Kapteinen beklaget det hele, og sa at det tok så lang tid å få lastet bagasje ut og inn her på Høybuktmoen. Mens tiden rant fra oss, fikk vi gjort en avtale med en kompis vi visste var på tur fra Oslo til Hamar med bil. Han la ruta innom Gardermoen og plukket oss opp slik at vi rakk toget vi skulle ta fra Hamar. Dermed slapp vi å kjøpe nye togbilletter, og en sen kveldsankomst på Røros.

Sen kveld ble det imidlertid da vi kom tilbake igjen fredags kveld samme uke. Ikke fordi flyet var så forsinket ut fra Oslo. Men fordi vi ble stående på Høybuktmoen og vente på bagasjen. Sammen med alle de andre passasjerene, som ventet på sin bagasje. De få ansatte på jobb måtte som vanlig først stable bagasje ombord på flyet som var på tur til Oslo igjen, før de kunne stable vår bagasje på båndet i ankomsthallen. Der ble vi stående. I tillegg kom et par Widerøe-fly inn for landing, så hallen ble fulgt opp med flere reisende.

Ute stod biler og ventet, mens parkeringsavgiftene stadig rullet. Ikke rart det står biler parkert på ethvert tenkelig og utenkelig sted nær flyplassen ved hver flyankomst. Etter omtrent en time begynte båndet å gå. Litt i rykk og napp kom bagasje inn i hallen, og det begynte å tynnes med folk. Vi skulle ha med en passasjer som kom med fly fra Tromsø. Men ingen av passasjerene der fikk noen baggasje.

Sjåføren på flybussen kom inn for å sjekke om flere skulle være med. De som allerede satt på bussen var utålmodig, og ville komme seg til Kirkenes. Widerøes bakkemannskap ble kontaktet, hvor var bagasjen fra Tromsø-fly? Si det. Blanketter ble hentet, bagasjen måtte meldes savnet. Men etter litt hektisk løping og radiokontakt begynte endelig bagasjebandet å gå igjen. De aller fleste fikk sin bagasje, mens vi måtte legge hjemturen innom en butikk på Hesseng for kjøp av tannbørste. Vår gjest fikk sin bagasje levert med bil dagen etter. Neste gang blir det reise med kun handbagasje!