Så kom meldingen om at Dagnys tid her på jord var omme. Den trygge og alltid blide mammaen, som vi ble kjent med da vi gikk i ungdomsskolen sammen med hennes barn for et halvt århundre siden. Da hadde Dagny og Åsmund flyttet inn i nytt hus på Sandnes. Etter en litt omflakkende tilværelse med blant annet noen år i Sverige, etablerte de seg i Sundelinveien. Med fem barn i flokken ble deres hjem et samlingspunkt for mange i den oppvoksende slekt. Alltid vanket der kaffe, godt humør og raske replikker. 

Senere ble jeg kjent med Dagny på en annen måte. Litt etter litt, og fordi vi tilfeldig treftes noen ganger når vi om våren var i Øvre Pasvik. Sittende ved elva, for å oppleve det yrende livet som vendte tilbake etter lange kalde vintre, utvekslet vi historier. Dagny elsket Øvre Pasvik. Der var hun født, og der hadde hun hatt sin barndom og ungdom. Selv om barndomstiden hadde vært preget av fattigdom og mye motgang, søkte Dagny stadig tilbake til stedene hun kjente som barn. 

Når vi treftes kunne hun fortelle forskjellige ting fra oppveksten ved Hestefossen, hvor hun hadde vært yngst i barneflokken. Etter hvert ble Dagny en jeg ringte til for å få kunnskap om forskjellige ting som var skjedd i området under og etter krigen. Alltid hadde hun forklarende svar, og alltid var det latter med i samtalen. Selv om stemmen i blant hardnet når hun omtalte noe hun ikke likte. 

Sterkest inntrykk gjorde nok hennes fortelling om nøden som fulgte etter flukten fra Hestefoss i oktober 1944. Etter at en vennlig tysk soldat hadde fortalt familien at vokterboligen de bodde i ville bli tatt av flommen når kraftverksdammen lengre opp i elva ble sprengt, dro foreldrene med  syvårige Dagny i båt nedover elva til Noatun. «Jeg så opp på den tyske bruvakta. Han stod oppe på Nyrudbrua med maskinpistol over skuldra, og fulgte oss med øynene der vi passerte. Det var som å være i en film», fortalte Dagny 75 år senere. 

Dammen ble sprengt, men flommen tok ikke huset. Det gjorde imidlertid de sovjetiske soldatene, som drev tyskerne tilbake et par dager senere. Da Dagnys eldre søstre dro hjem for å hente ting var huset revet, og var under frakt over Pasvikelva. Med det ble epoken som oppsittere på Hestefoss erstattet med en tilværelse i en etterlatt tyskerbrakke på Gjøkåsen.

Vel ti år senere traff Dagny sin store kjærlighet i Åsmund. Barna kom raskt, og det ble med årene fem i tallet. Senere har nye generasjoner kommet til. Tapet av Dagny vil merkes av mange, og tankene går til hennes etterlatte. Vi lyser fred over hennes minne.