Slik uttrykte Agnes Ackermann seg da hun fortalte fra et partisanbesøk i sitt barndomshjem i 1942. De besøkende var Osvald Harjo og Harald Rygh, som hadde rømt fra Gestapo. Hendelsen de omtalte fant sted under bygging av den store gamma ved Gjeddevann.

(Bildet over viser steinene som utgjorde grua i partisanenes gamme.)

Besøkene partisanene gjorde til Agnes´ familie på Kjerringnes i Øvre Pasvik brente seg inn i 11-åringens minne. Partisanene lå i dekning i Pasvikskogen høsten 1942 Dramatikken var høy for Agnes og familien. De hadde tyske styrker som nære naboer. Tyskere kom stadig innom gården. Det gjorde i blant også russiske fanger på rømmen, og ettersøkte partisaner som trengte mat og annen hjelp. Yngstejenta Agnes var fullt klar over alvoret, og syntes partisanene hadde lært lite på den partisanskolen i Sovjet, så uforsiktige som de var. Hun var redd foreldrene og brødrene skulle bli tatt av tyskerne, men syntes også det var fascinerende å høre tremenningen Osvald Harjo og den unge politimannen Harald Rygh fortelle fra livet partisanleiren.

Den første kvelden det knakket i veggen bak sofaen i stua kom Osvald alene. Familien visste, som alle i Pasvik, at han hadde flyktet fra Gestapo og fengselet i Kirkenes. Men ingen visste hvor til. Nå fortalte han at han måtte ha mat til partisangruppa han var sammen med. Deres skjulested, ei stor nybygd gamme ved Gjeddevann, var blitt oppdaget. Russeren, som Harjo mente var lederen for gruppa, hadde først forlangt at de som hadde oppdaget gamma måtte likvideres. Men de var allerede kommet seg så langt avgårde at de slapp unna. Da forlangte russeren at partisanene måtte flytte til et nytt skjulested. Dermed ble de ikke funnet av flyet som kom i mørket en kveld for å droppe nye forsyninger. Agnes og familien hadde hørt flyet som kom lavt fra øst og fløy en stund i ring i retning Hauge før det vendte tilbake.

Mor Petrine samlet sammen en del mat som hun sendte med Osvald. Han var sønn av hennes fetter Nils Johan. Men senere kom Osvald tilbake sammen med politimannen Harald Rygh, som hadde hjulpet ham ut av fengselet i Kirkenes. Nå ble de to natten over på Svanvoll. Lenge satt de og snakket med husfar Anders Ryeng. Agnes hørte på helt til hun ble skysset i seng. Det var da hun fikk med seg historien om den sterke unge russeren.

– Partisanene beundret ham, forteller Agnes i dag. – Han var ung, bare 18-19 år. Jeg så ham selv senere, den kvelden de var innom oss da de startet på ski mot Murmansk.

At den unge russeren var sterk er det ingen grunn til å trekke i tvil. Denne uka oppsøkte vi restene av gamma ved Gjeddevann. Selv om det store byggverket nå er rast helt sammen, vises den nå 80 år gamle steingrua fortsatt i det ene hjørnet. Den skulle varme opp torvbygget, som huset ni mann de få dagene gamma var i bruk. Andre kilder forteller at de to russiske partisanene ikke var lederne for de to gruppene som søkte sammen på grunn av Harjos flukt fra fengselet. Det er forsåvidt av underordnet betydning.

Gamma ved Gjeddevann hadde en sentral plass i historien om den dramatiske måneden høsten 1942. Da var omtrent hele befolkningen sør i Pasvikdalen involvert i å holde partisangruppa i skjul og i live til snøen og isen hadde lagt seg. Harjo og Rygh rømte fra Kirkenes den 6. oktober. Først den 12. november kunne partisanene forlate Pasvikdalen og starte på turen mot basen ved Murmansk.