Sommerferien er over for de fleste, men akkurat nå er sommerværet på sitt aller beste i Sør-Varanger. Vi benyttet en av de fine dagene denne uka til å gå fra Holmengråfjorden til Øretoppen, i sporene etter partisanene som var her sommeren 1944.

Alle som har vært i Sør-Varanger en klarværsdag har sett Øretoppen, bevisst eller ubevisst. Beliggende mellom Kirkenes og Jarfjorden, rager toppen med de to små ørene så høyt at den sees fra en rekke steder. Den er «bare» 465 meter høy, men er likevel blant de høyeste i kommunen. Utsikten fra toppen er derfor svært god.

Vi valgte å legge vår tur i sporene etter partisangruppa som oppholdt seg her høsten 1944. Som de gikk vi i land i Storbukt i Holmengråfjorden. Her så vi litt på restene av det tyske skipet som i 1944 søkte nødhavn og ble liggende i fjæra, før vi startet på turen oppover mot fjellet. Noen få multebær plukket vi på veien oppover, mens enda færre reinsdyr trakk til side på spenstige ben etter hvert som vi forserte de nakne svabergene og vant høydemeter.

Landskapet her på nordsiden av fjellmassivet er svært så karrig. Jordsmonn finnes knapt. Kalde vinder fra havet feier vanligvis oppover fjellsidene og gjør tilværelsen for både planter og dyr til en kamp. Vi traff en lokal art som denne sommeren har hatt suksess. Plutselig svirret syv nokså store fjellrypekyllinger rundt oss på lyse vinger. Da de tok bakken igjen gikk de i ett med stein og lyng, og forsvant. Mor sjøl satt igjen på bergnabben ved siden av oss og ga sin varsellyd. På noen få meters hold lettet også hun, og seilte over en liten senkning før hun nok fikk kontroll på ungeflokken sin. For egen del er det mange år siden sist en fjellrype ble sett, så dette var et høydepunkt denne dagen.

Turen vår gikk først til Partisanhula, oppholdsstedet de tre etterretningsagentene etablerte i 1944. Gjenfunnet og reetablert som et turmål av Harald Sunde. Her er det nå både en rasteplass og en informasjonstavle ved steinblokkene der partisanene hadde sitt skjul. Her traff vi denne dagen andre fjellvandrere, som hadde gått til Øretoppen fra motsatt side, langs den oppmerkede turstien. Fra Partisanhula tok det oss nærmere en time å gå helt opp til Øretoppen, hvor vi rastet og nøt utsikten en stund. I solskinn og 26 graders varme var bekledningen lett.

Tilbaketuren mot Holmengråfjorden gikk med en lett sommerbris i ryggen. Da vi nærmet oss fjorden kunne vi skue over til nordsiden av denne, der denne nesten 1000 år gamle labyrinten ligger på brinken ved laksehyttene. Sør-Varangers fjordstrøk bærer på mange minner fra langt tilbake i tid. Fine sommerdager kan brukes til å bli kjent med disse.